Rasestandard for Dachs

Den lille Allrounder

Den lille "allrounder" er rasen blitt kalt, og den bærer hedersbetegnelsen med rette. For en dachshund er ikke kun en rase, den innehar vide uttrykksformer som den benytter seg av for å vinne nye venner.
Den finnes i tre størrelser som igjen finnes i treforskjellige hårlag, - altså ni varianter! Som om dette ikke er nok, - rasen har fire forskjellige jakt- og bruksprøver, hvor av tre av disse gis rett til
championat tittel som "arbeidende" hund. I tillegg viser dachshundvariantene seg hjertelig tilstede på
hundeutstillinger. Med sin energi, sjarm og utstrålinger er det ikke uvanlig å se dem bli plasser langt framme
blant de beste i konkurransen på større utstillinger.Og ved det årlige NM på spor kvalifiserer vår lille
hund seg stadig til å delta i konkurransen mot en mangfold av andre raser.

Men, det er mange hensyn og interesser som bør vurderes nøye i valget av dachshundvariant og bruksområde.

Vi ønsker deg lykke til i valget av din dachshund-variant.

Kjennetegn, mål og vekt.

Dachshundensopprinnelsesland er Tyskland,

og dachs er ordet for grevling.

Under de tidligste årene ble den her i Norge kalt grevlinghund. Dachsen er avlet ut fra
et opprinnelig mutantgen som gir korte ben på en ellers normal skjelettoppbygning.

Den skal være lang, lav, muskuløs og ikke på noen måte være hemmet av sin litt spesielle kroppsfasong.

Dachshunden finnes i ni forskjellige varianter. Først har vi de forskjellige størrelsene:
Standard-, dverg-, og kanindachshund. Den største varianten skal ifølge rasestandarden
veie ca 9 kilo. De to mindre har ingen vektgrenser, men de blir klassifisert etter brystmålet. Disse
målene blir tatt rundt brystkassen like bak forbena. Dachshund (Også kalt standard dachshund) Hannhunder: Over 37 cm opp til 47 cm Tisper: Over 35 cm opp til 45 cm   Dvergdachshund: Hannhunder: Over 32 opp til 37 cm Tisper: Over 30 cm opp til 35 cm Kanindachshund: Hannhunder: Over 27 cm opp til 32 cm Tisper: Over 25 cm opp til 30 cm. Størrelsen finnes igjen i tre forskjellige hårlag:



I huset - og utenfor. 
Den er en aktiv og morsom familiehund som påvirker sine omgivelser etter beste evne.
Den sorterer ofte sine bekjente, og noen blir opphøyd til "personlige venner". Disse utnytter
den til siste godbit. Den tar seg til rette i omgivelsene, og den liker og ligge høyt for å
få fullstendig oversikt over det hjemmelige revir. Men når den skal ha ro, foretrekker den ofte å 
ligge under eller inni noe, - gjerne gjemt under dynen. Den skal også være sunn, aktiv og glad i å arbeide.
Som en turkamerat er den ypperlig. Dersom farten tilpasses dachsens økonomifremdrift kan den trave
av sted i timevis. Men dersom du har jogging som hobby, kan du finne dachsen på trappa når du
kommer hjem. Den har liten sans for å svetteseg i vei på oppgåtte stier. Men i sitt trivselstempo
er den meget effektiv terrengsluker, en riktig firehjulstrekker!
Lyd og ulyd. 
Dachshunden er en våken hund med raske reaksjoner. Den er var, og den kan lett
plukke ut din bilmotorlyd blant ti andre. Den kan også utbryte i en heftig varsling når det 
ringer på døren i sin annonsering av "fienden". Og straks etter kan den hilse henrykt på gjesten.
Avlet med formål om drivende hund med solid jaktbakgrunn kan den finne på å forfølge de fleste
viltslag over bakken, og noen ganger under...

Familie og barn. 
Som sporhund.
Kan dachshunden være glimrende.Med de korte bena beveger den seg sjelden for
raskt i terrenget, og støyen på ett ettersøk kanbegrenses til det minimale. Grunnet sin lave
posisjon i terrenget er den også ofte megetspornøye, i motsetning til større hunder som
generelt kan benytte seg mer av overvær.Mange har valgt dachshunden som en hund
med to funksjoner, både som spor- og drevhund.Men vår lille hund har enda en funksjon som hihund.
Som hihund. 
I dag drives det ikke nevneverdig revejakt med dachshund. Grunnen til dette er desimert revestamme,
samt at jegere har fått større tradisjon med rådyrjakt i Norden. Men det arrangeres fremdeles kunsthiprøver
rundt om i mange lokalklubber, og dette er en meget spennende prøveform som setter store
krav til hundens mot, evne og vilje til å forsere hindere, samt å ha rovdyrskarphet og klok taktikk
i sitt arbeide under jorden.

Dressur- eller god oppdragelse? 
Unghund og pubertet.
Pels og pleie. 
Rasen har sjelden pelsproblemer,og den har normal felling vår og høst. Oppdrettere
vil gi veiledning i hvordan hunden skal stelles, men generelt kan man si at korthår trenger en
stiv børste og pusseskinn, langhår en fintannet metallkam, og strihår en karde og sløv trimmekniv.
De to første krever svært lite pelspleie, men strihåret må ofte trimmes og pusses.
Det kan være meget varierende kvalitet pås trihårspelsen, fra nesten korthårs utseende, til en ullpels som krever omfattende pelspleie.S kal du ha en jagende strihår med god brukspels,så still spørsmål om pelskvaliteten på valpen og slekten. Skriftlig veiledning i pelstrimming bør du også få av oppdretter.
Pelsstell, kloklipping, trimming, tannrens, ørerens og tømming av analkjertler hører til enhver hunds
personhygiene. 
Mosjon. 
Utstilling. 
Dachshunden er en meget populær utstillingshund. Den viser seg med fart og reisning.
Utstråling har den til tusen, mimikk og kroppsspråk gjør at den blir lagt merke til tross for sin ringe
størrelse. Pelsen trenger svært lite utstillingsforberedelser, bortsett fra strihår som
krever pelstrimming. De fleste dachshunder takler utstillinger utmerket; det er festlig å
være ute i selskapslivet!  Utstillingschampionatet henger høyere enn hos de fleste andre raser. Det
er ikke nok å vinne topp meritter for sitt vakre utseende, de må også bevise at de kan brukes til
praktisk arbeid.

Og i avl.

Pels: LANGHÅRET

Hårlag: Glatt, glinsende, tilliggende pels med underull. Den er lengere under halsen, samt på siden av kroppen. På ørene skal pelsen henge ned over ørelappene. På baksiden av bena lager pelsen tydelig beheng, og på undersiden av halen blir den lengst og lager tydelig fane. Farge: a) Ensfarget: Rød, islett av sorte hår tillatt. En ren mørk farge er foretrukket. En liten hvit flekk, opp til 3 cm i diameter, er kun tillatt i brystet. Nesebrusk, klør og tredeputer skal være sorte. Rødbrun er ikke ønskelig. b) Tofarget: Dyp svart eller brun, hver med tan-tegninger (jo mørkere, jo bedre og så rene som mulig), over øynene, på sidene av snuten og underleppen, på indre kant av ører, på forbryst, på innsiden og baksiden av bena, på føttene, rundt anus og skal derfra nå fra omtrent en tredjedel til halvveis ut på undersiden av halen. En liten hvit flekk, opp til 3 cm i diameter, er tillatt kun i brystet. Alt for brede eller utilstrekkelig tan-tegninger er ikke ønskelig. Nesebrusk, klør og tredeputer er sorte hos hunder med sort grunnfarge og brune hos hunder med brun grunnfarge. c) Flekket (Merle): Grunnfargen er alltid den mørke fargen (sort, eller brun), med unntak av rød merle (rød med mørke flekker). Ønskelig med uregelmessige grå eller beige flekker (store flekker er uønsket). Verken den mørke eller lyse farge skal dominere. For pigmentering av nesebrusk, klør og tredeputer se under a) og b). d) Stripet/brindle: En brindle dachshund er rød med sorte striper. Nesebrusk, klør og tredeputer er sorte. Alle farger og mønstre som ikke er nevnt i a) til d) er diskvalifiserende. Svak pigmentering er meget uønsket.

Pels: KORTHÅRET 

Hårlag: Kort, tett, glinsende og tilliggende, fast og hard. Ingen synlige bare flekker. Pelsen på halen glatt og dekkende, men ikke for rikelig behåret. Noen lange beskyttelseshår på undersiden er ikke feil. Farge: a) Ensfarget: Rød, islett av sorte hår tillatt. En ren mørk farge er foretrukket. En liten hvit flekk, opp til 3 cm i diameter, er tillatt kun i brystet. Nesebrusk, klør og tredeputer skal være sorte. Rødbrun er ikke ønskelig. b) Tofarget: Dyp svart eller brun, hver med tan-tegninger (jo mørkere jo bedre, og så rene som mulig), over øynene, på sidene av snuten og underleppen, på indre kant av ører, på forbryst, på innsiden og baksiden av bena, på føttene, rundt anus og skal derfra nå fra omtrent en tredjedel til halvveis ut på undersiden av halen. Nesebrusk, klør og tredeputer er sorte hos hunder med sort grunnfarge og brune hos hunder med brun grunnfarge. En liten hvit flekk, opp til 3 cm i diameter, er tillatt i brystet. Alt for brede eller utilstrekkelig tan-tegninger er ikke ønskelig. c) Flekket (Merle): Grunnfargen er alltid den mørke fargen (svart, eller brun), med unntak av rød merle (rød med mørke flekker). Ønskelig med uregelmessige grå eller beige flekker (store flekker er uønsket). Verken den mørke eller lyse farge skal dominere. For pigmentering av nesebrusk, klør og tredeputer se under a) og b). d) Stripet/brindle: En brindle dachshund er rød med sorte striper. Nesebrusk, klør og tredeputer er sorte. Alle farger og mønstre som ikke er nevnt i a) til d) er diskvalifiserende. Svak pigmentering er meget uønsket.

 Pels: STRIHÅRET 

Hårlag: Bortsett fra snute, øyebryn og ører er hele kroppen dekket av fullstendig jevnt tilliggende, tett og stri pels med underull. Myke hår på hodet og poter er uønsket. Snutepartiet skal ha et tydelig skjegg. Øyebryn skal være buskete. På ørene er pelsen kortere enn på kroppen og nesten glatt. Halen har god og tilliggende jevn pels Farge: a) Ensfarget: Rød, islett av sorte hår tillatt. En ren mørk farge er foretrukket. En liten hvit flekk, opp til 3 cm i diameter, er tillatt i brystet. Nesebrusk, klør og tredeputer skal være sorte. Rødbrun er ikke ønskelig. b) Flerfarget: Viltfarget, brun viltfarget, sort og tan, brun og tan. Tan-tegninger (jo mørkere jo bedre, og så rene som mulig), over øynene, på sidene av snuten og underleppen, på indre kant av ører, på forbryst, på innsiden og baksiden av bena, på føttene, rundt anus og skal derfra nå fra omtrent en tredjedel til halvveis ut på undersiden av halen. Nesebrusk, klør og tredeputer er sorte hos hunder med sort grunnfarge og brune hos hunder med brun grunnfarge. En liten hvit flekk, opp til 3 cm i diameter, er kun tillatt i brystet. Alt for brede eller utilstrekkelige tan-tegninger er ikke ønskelig. c) Flekket (Merle): Farge som beskrevet under a) og b). Grunnfarge er alltid den mørke fargen (viltfarget, svart, eller brun), med unntak av rød merle (rød med mørke flekker). Ønskelig med uregelmessige grå eller beige flekker (store flekker er uønsket). Verken den mørke eller lyse farge skal dominere. For pigmentering av nesebrusk, klør og tredeputer se under a) og b). d) Stripet/brindle: En brindle dachshund er rød med svarte striper. Nesebrusk, klør og tredeputer er sorte. Alle farger og mønstre som ikke er nevnt i a) til d) er diskvalifiserende. Svak pigmentering er meget uønsket.

 



I huset - og utenfor. 

Som en ekte livsnyter er den en individualist. Som et paradoks, den tåler sjelden å være sin egen sjef, men trenger en god og konsekvent flokkleder. I hjemmet er den makelig anlagt med stor sans for livets goder, og midjemålet kan bli i mektigste laget om ikke eieren passer på.

Den er en aktiv og morsom familiehund som påvirker sine omgivelser etter beste evne.
Den sorterer ofte sine bekjente, og noen blir opphøyd til "personlige venner". Disse utnytter
den til siste godbit. Den tar seg til rette i omgivelsene, og den liker og ligge høyt for å
få fullstendig oversikt over det hjemmelige revir. Men når den skal ha ro, foretrekker den ofte å 
ligge under eller inni noe, - gjerne gjemt under dynen. Den skal også være sunn, aktiv og glad i å arbeide.
Som en turkamerat er den ypperlig. Dersom farten tilpasses dachsens økonomifremdrift kan den trave
av sted i timevis. Men dersom du har jogging som hobby, kan du finne dachsen på trappa når du
kommer hjem. Den har liten sans for å svetteseg i vei på oppgåtte stier. Men i sitt trivselstempo
er den meget effektiv terrengsluker, en riktig firehjulstrekker!

Lyd og ulyd. 
Dachshunden er en våken hund med raske reaksjoner. Den er var, og den kan lett
plukke ut din bilmotorlyd blant ti andre. Den kan også utbryte i en heftig varsling når det 
ringer på døren i sin annonsering av "fienden". Og straks etter kan den hilse henrykt på gjesten.
Avlet med formål om drivende hund med solid jaktbakgrunn kan den finne på å forfølge de fleste
viltslag over bakken, og noen ganger under...

Familie og barn. 

Er dachshunden en fin barnehund? Tja, det kommer ann på foreldrene til barna. Dachshundens lille kroppsstørrelse inngir liten respekt hos barna som hele tiden vil bøye seg ned over den for å klappe og løfte. Valpen er lett for små barn å bære på, - og slippe i gulvet. Dersom hunden får negative opplevelser overfor barn, kan det være vanskelig å "omprogrammere". Når det gjelder et barn og en dachshund på egenhånd, så er vi igjen inne på rasens mangfold. Det byr ikke på problemer for et barn å gå tur med en kanindachshund, skullejeg tro. Saken stiller seg annerledes om det var familiens jakthund som har fått ferten av noe spennende. En annen ting er at den lille, tøffe dachsen i utgangspunktet ikke har respekt for større hunder,og at dette kan føre til situasjoner som er vanskelig for et barn å takle. Men generelt trives barn og dachshund utmerket sammen, de har ofte samme sans for humor...

Valget er ditt. 

Det finnes mange hensyn å ta når man skal velge seg en dachshund, og innen rasens brede spekter av varianter har man linjer som representerer både hardføre drevhunder, skarpe hihunder, gode sporhunder samt mildere familie-hunder med lite jaktlyst. Noen oppdrettere forsøker og kombinere førsteklasses ekstriør med ditto bruksegenskaper. Vi bør ha i bakhodet at dachshunden i utgangspunktet er avlet fram og er ment til å være en arbeidendehund. Nettopp derfor har vi krav til brukspremiering ved siden av utstillingskravene på alle våre dachshundvarianter for at de skal få tittelen Norsk Utstillingschampion. Vi har faktisk et av verdens høyeste krav! 

Til hvilket formål. 

De fleste valpekjøpere har en klar formening om hvilke egenskaper, størrelse og hårlag de ønsker. Er man i tvil, så kan Norske Dachshundklubbers Forbund veilede deg, eller henvise til mer erfarne, kunnskapsrike og objektive oppdrettere som kan gi opplysninger. Det er viktig å innhente flest mulig opplysninger i stedet for å velge en variant som du kanskje ikke trives med.

Som drevhund. 

Den er for uinnvidde jegere gjenstand for hoderysting. I masse av skog der andre hunder må klatre over, beveger en dachshund seg under, gjennom eller i mellom. Den flyter av sted som et penselstrøk, og møter den hindringer legger den ubesværet veien rundt...Det har vist seg at barka jegere med drivende hunder av de større rasene etter hvert ymter frempå "-mja, kanskje en dachshund? Den tar jo ikke store plassen..." Under jakta er den mest følsom overfor kulde, fuktighet og eventuelle skader. Dachshunden er en ypperlig rådyrhund. Den er langsomdrivende og stemmevolumet står slett ikke i stil til den ringe størrelsen. Dersom drevdyret ikke blir støkket, forflytter den dyret pent og avslappet gjennom terrenget. Rådyret kan stoppe, beite litt og lytte bakover etter det irriterende lille vesenet med steinknuser-stemmen inntil den er sjenerende nær, og det er på tide å bevege seg.

Som sporhund.
Kan dachshunden være glimrende.Med de korte bena beveger den seg sjelden for
raskt i terrenget, og støyen på ett ettersøk kanbegrenses til det minimale. Grunnet sin lave
posisjon i terrenget er den også ofte megetspornøye, i motsetning til større hunder som
generelt kan benytte seg mer av overvær.Mange har valgt dachshunden som en hund
med to funksjoner, både som spor- og drevhund.Men vår lille hund har enda en funksjon som hihund.

Som hihund. 
I dag drives det ikke nevneverdig revejakt med dachshund. Grunnen til dette er desimert revestamme,
samt at jegere har fått større tradisjon med rådyrjakt i Norden. Men det arrangeres fremdeles kunsthiprøver
rundt om i mange lokalklubber, og dette er en meget spennende prøveform som setter store
krav til hundens mot, evne og vilje til å forsere hindere, samt å ha rovdyrskarphet og klok taktikk
i sitt arbeide under jorden.

Dressur- eller god oppdragelse? 

Dachshunden er en rase som du meget sjeldent ser i lydighetsringen. Men kan en dachshund i det hele tatt dresseres? Ja, men ikke la den merke det. Du må appellere til dens arbeidsglede, og mye avhenger av kontakt og respekt for din hund. En sur og lei dachshund demonstrerer dette tydelig. Sjefer du for mye, trekker den bare inn de korte bena og ligger der og ser en annen vei.. Det aller viktigste er at den kommer på innkalling, og at den ikke hopper ut av en åpen bildør utent illatelse. Så kan det vel være det samme om den sitter eller ligger i "dekk-og-bli", noen stor forskjell utgjør det vel ikke. Gå gjerne på ringtreningskurs før utstilling, og bruk dressurkurset til og lære god oppdragelse og omgang med andre individer. Når det gjelder agilitytrening så kan dette stresse hunden unødig. Dachshunden er ikke avlet for å takle bråvendinger, stopp, hopp, fart og høygir. Det er en terrenghund, avlet på utholdenhet og sortering av sanseinntrykk gjennom nesen.

Unghund og pubertet.

Den typiske dachshund avgjør ganske raskt hvem som skal inneha status som "flokkleder". Den er også snar til å finne svakeste ledd i næringskjeden, og den er en hemningsløs tigger. Den er selv en viljesterk skapning som i puberteten tøyer strikken gang på gang for å prøve konsekvensen i oppdragelsen. Får den ikke klare retningslinjer, kan den bli usikker. Den har samme behov for oppdragelse som barn; klare meldinger, konsekvenslærdom, respekt, utfordring og mye ros. En dachshund vokser fort i kroppen. Etter tannfelling og løpetid har den nådd sin omtrentlige størrelse i skjellettet når det gjelder høyde. Den vil strekke seg litt i lengden og brystkassen vil bli dypere, og den får masse i kroppen. Generelt får tispene sin første løpetid ca.7-10 mnd gamle. Hannene kan være kjønnsmodne  allerede ved 8-9 mnd alder. Passe mosjon kombinert med viltsportrening er fin avreagering for en hund i slyngealder. Å følge et treningsspor krever konsentrasjon, noe som psykisk også tapper unghunden for energi. Det er viktig med balanserte omgivelser og aktiviteter som ikke stresser unghunden unødig. Det kan lede til en masete og støyende hund. Det første året kan gi grunnlaget for å leve med en rolig og avbalansert hund, - eller en hyperaktiv..

Pels og pleie. 
Rasen har sjelden pelsproblemer,og den har normal felling vår og høst. Oppdrettere
vil gi veiledning i hvordan hunden skal stelles, men generelt kan man si at korthår trenger en
stiv børste og pusseskinn, langhår en fintannet metallkam, og strihår en karde og sløv trimmekniv.
De to første krever svært lite pelspleie, men strihåret må ofte trimmes og pusses.
Det kan være meget varierende kvalitet pås trihårspelsen, fra nesten korthårs utseende, til en ullpels som krever omfattende pelspleie.S kal du ha en jagende strihår med god brukspels,så still spørsmål om pelskvaliteten på valpen og slekten. Skriftlig veiledning i pelstrimming bør du også få av oppdretter.
Pelsstell, kloklipping, trimming, tannrens, ørerens og tømming av analkjertler hører til enhver hunds
personhygiene. 


Mosjon. 

En dachshund som skal være en trivsel både for øyet hjemmemiljø krever en viss mengde mosjon. To ting taler for fordelen ved å ta dette med i betraktningen: En dachshund med det rette humøret må få utløpfor sin energi. Dessuten vil den ha større sjanse til å holde på sine elegante linjer og gode muskulatur. Det er på ingen måte snakk om å beine rundt i ett par timer, men en god times rask båndpassering i ukedagene og en real tur i helgene. Det går fint å sykle med en dachshund, den har godt av travstrekken i bånd. Men vent med dette til den er 10-11 mnd gammel, og kun i korte intervaller. I mellom bør den også få løpe løs for at musklene skal få all sidig trening med strekk-og-bøy til alle kanter. Det er viktig at valpen og unghunden får en viss muskelmengde for å støtte opp den lange kroppen,og at den holdes slank. Vær forsiktig med å la valper og unghunder daglig gå nedover lengre trapper inntil de er i 8-9 mnd alder, det er stor belastning på frontens muskelfester. Derimot kan de gjerne gå opp, dette styrker musklene i rygg og bakpart.

Utstilling. 
Dachshunden er en meget populær utstillingshund. Den viser seg med fart og reisning.
Utstråling har den til tusen, mimikk og kroppsspråk gjør at den blir lagt merke til tross for sin ringe
størrelse. Pelsen trenger svært lite utstillingsforberedelser, bortsett fra strihår som
krever pelstrimming. De fleste dachshunder takler utstillinger utmerket; det er festlig å
være ute i selskapslivet!  Utstillingschampionatet henger høyere enn hos de fleste andre raser. Det
er ikke nok å vinne topp meritter for sitt vakre utseende, de må også bevise at de kan brukes til
praktisk arbeid.

Og i avl.

For å sette en hund i avl bør man ha fått en bedømmelse av flere dommere om at denne hunden er av en så utmerket kvalitet at dens avkom muligens kan være til nytte for rasen. Ingen hund kan leveres med varedeklarasjon,og ingen kan vite hvilke arveegenskaper den bringer videre. Visse krav bør stilles, både fysisk og psykisk, og myten om at alle tisper bør ha et valpekull, - er en myte!  Ansvaret for rasen, dennes frem - eller tilbakegang ligger på oppdretterne og hannhundeiere. Å ha en tispe er da ikke ensbetydende med at den skal settes i avl...?

Kilde: NDF, tekst: Britt Corell, Kennel Foxfoot, Norske Dachshundklubbers Forbund © 2008

Rasestandard for dachs

Gruppe: 6/4

FCI rasenr: 148

FCI dato: 13.03.2001

NKK dato: 15.10.2001

DACHSHUND

Nordisk Kennel Union

Dansk Kennel Klub

Hundaræktarfélag Ìslands

Norsk Kennel Klub

Svenska Kennelklubben

Suomen Kennelliitto - Finska Kennelklubben

Norsk Kennel Klub 2

GRUPPE:

6/4

FCIs RASENR.:

148

Original av 13.03.2001

Utg. 09.05.2001 D

RASEBESKRIVELSE FOR

DACHSHUND

Dachshund korthåret

Dachshund strihåret

Dachshund langhåret

Dvergdachshund korthåret

Dvergdachshund strihåret

Dvergdachshund langhåret

Kanindachshund korthåret

Kanindachshund strihåret

Kanindachshund langhåret

Opprinnelsesland/

hjemland:

Tyskland.

Helhetsinntrykk

Lav, kortbent og langkroppet, men kraftig, meget muskuløs.

Frimodig båret hode med oppmerksomt uttrykk. Til tross for

korte ben i forhold til den lange kroppen skal den verken

være forkrøplet, plump, hemmet i bevegelsene eller spinkel

og røyskattaktig.

Viktige

proporsjoner:

Brystdybden 2/3 av mankehøyden, mankehøyde:kroppslengde

= 1:1,7 til 1,8.

Adferd/

temperament:

Vennlig, verken engstelig eller aggressiv, harmonisk. En ivrig,

utholdende og dyktig jakthund med god nese.

Hode:

Langstrakt. Sett ovenfra og fra siden jevnt avsmalnende, men

ikke spisst. Tydelig utviklete øyebrynsbuer. Lang og smal

neserygg og nesebrusk.

Skalle: Heller flat, går jevnt over i den lett konvekse neseryggen.

Stopp: Bare antydet.

Nesebrusk: Velutviklet.

Snuteparti: Langt, tilstrekkelig bredt og kraftig. Stor munnåpning som kan

nå helt tilbake på linje med øynene.

Lepper: Stramme, dekker godt underkjeven.

Norsk Kennel Klub 3

Kjever/tenner: Meget velutviklet over- og underkjeve. Saksebitt. Kraftige

hjørnetenner. Ideal er komplett tannsett.

Øyne: Middels store, ovale, plassert godt fra hverandre. Klart,

energisk og vennlig uttrykk, ikke stikkende. Skinnene mørk

rødbrun til sortbrun farge hos alle fargevarianter. Glassøyne,

fiskeøyne (sølvgrå) eller perleøyne hos flekkede hunder ikke

ønskelig, men tolereres.

Ører: Høyt ansatt, ikke for langt frem. Lange, men ikke overdrevent,

avrundet, ikke smale, spisse eller brettet.

Bevegelige. Fremre kant tett inntil kinnet.

Hals:

Tilstrekkelig lang, muskuløs, stram halshud. Lett nakkebue,

frimodig og høyt båret.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Meget muskuløs, velvinklet. Sett forfra tørre, rette forben, god

benstamme, poter rettet forover.

Skulder: Plastisk muskulatur. Langt, skråttliggende skulderblad, ligger

fast inntil brystkassen.

Overarm: Samme lengde som skulderbladet, nesten i rett vinkel mot

dette. Kraftig benstamme, meget muskuløs. Tett inntil

ribbena, men fritt bevegelig.

Albue: Verken inn- eller utoverdreid.

Underarm: Kort, men så lang at avstanden fra bakken til brystet er 1/3 av

mankehøyden. Så rett som mulig.

Håndrot: Plassert noe nærmere hverandre enn skulderleddene.

Mellomhånd: Sett fra siden verken for steil eller for skråstilt.

Poter: Godt sluttede tær, godt hvelvet med kraftige og motstandsdyktige

tredeputer, korte, kraftige klør. Den 5. tå har ingen

funksjon, men skal ikke fjernes.

Kropp:

Overlinje: Harmonisk linje fra nakken til lett fallende kryss.

Manke: Utpreget.

Rygg: Etter den høye manken går den over i en rett eller lett

fallende linje. Stram og muskuløs.

Norsk Kennel Klub 4

Lend: Meget muskuløs, tilstrekkelig lang.

Kryss: Bred og tilstrekkelig lang. Lett fallende.

Bryst: Velutviklet brystben, så sterkt fremtredende at det dannes

lette groper på begge sider. Brystkassen sett forfra oval, sett

ovenfra og fra siden romslig med god plass for hjerte og

lunger. Lange bakre ribben. Ved riktig lengde og vinkling av

skulderblad og overarm skal underarmen dekke brystkassens

dypeste punkt sett fra siden.

Underlinje/buk: Lett opptrukket.

Hale:

Ikke for høyt ansatt, båret i rygglinjens forlengelse. En liten

bue er tillatt i siste tredjedel.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: I proporsjon til forbena med kraftige muskler. Kne og hase

godt vinklet, parallelle, verken trange eller bredstilte.

Lår: Av god lengde, velutviklet muskulatur.

Knær: Bred og kraftig, utpreget vinklet.

Underlår: Kort, nærmest i rett vinkel på låret. Muskuløst.

Haser: Kraftige, senete og tørre.

Mellomfot: Relativt lang, bevegelig mot underlåret, lett skråstilt.

Poter: Fire tettsluttede tær, godt velvet. Kraftige tredeputer.

Bevegelser:

Jordvinnende, flytende og drivende; god steglengde i fronten,

kraftig fraspark, lett fjærende. Halen bæres lett skrånende i

harmonisk forlengelse av rygglinjen. Parallelle for- og

bakben. Foran verken marktrang eller padlende, tåtrang eller

tåvid. Bak verken for trang eller for bred, kuhaset eller

hjulbent.

Hud:

Stramt tilliggende.

Pels:

Hårlag: Korthåret:

Kort, tett, glinsende og tilliggende, fast og hard. Ingen synlige

bare flekker. Pelsen på halen fin, dekkende, men ikke for

rikelig. Noen lange beskyttelseshår på undersiden er ikke feil.

Norsk Kennel Klub 5

Strihåret:

Bortsett fra snute, øyebryn og ører er hele kroppen dekket av

en helt jevn, tilliggende, tett og stri pels med underull. På

snuten dannes barter. Buskete øyebryn. Ørene har kortere

pels enn kroppen, nesten glatt. Halen god og tilliggende jevn

pels.

Langhåret:

Glatt, glinsende, tilliggende pels med underull, lengre under

halsen og på kroppens underside og særlig på ørene. På

baksiden av bena dannes tydelig beheng, lengst på halen

hvor det det dannes en fullstendig fane.

Farge: Korthåret og langhåret

:

a) Ensfarget: Rød; rødgul; gul; alle med eller uten sorte

stikkelhår. Ren farve foretrekkes og rød ansees mer

verdifull enn rødgul og gul. Hunder med sterk islett av

sorte hår hører til denne kategori og ikke til «andre farger».

Hvitt ikke ønskelig, men enkelte små flekker ikke

diskvalifiserende. Nesebrusk og klør sorte, rødbrun tillatt,

men ikke ønskelig.

b) Tofarget: Dypsort eller brun med rustbrune eller gule

tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe,

på innsiden av ørene, på forbryst, på inn- og baksiden av

bena, på potene, rundt anus og derfra til ca. 1/3 til 1/2 ut

på halens underside. Sort nesebrusk og klør hos sorte;

brun eller sort hos brune. Hvitt ikke ønskelig, men enkelte

små flekker ikke diskvalifiserende. For sterkt utbredt

tanfarge uønsket.

c) Flekket (merle; stripet/tigret): Grunnfargen alltid den

mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Ønskelig med

uregelmessige grå eller beige (store flak uønsket). Verken

den mørke eller lyse farge skal dominere. Den tigrete er

rød eller gul med mørkere striper. Nesebrusk og klør som

hos ens- eller tofarget.

d) Andre farger: Alle farger som ikke er nevnt ovenfor.

Strihåret:

Overveiende lys til mørk viltfarget, så vel som fargen til tørt

løv. Forøvrig gjelder det samme som de andre fargene.

Størrelse og vekt:

Brystomfang: Dachshund: Over 35 cm

Dvergdachshund: 30-35 cm, måles etter 15 måneders alder.

Kanindachshund: Under 30 cm, målt etter 15 måneders

alder

Norsk Kennel Klub 6

Vekt: Dachshund: Øverste grense ca. 9 kg.

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

-

Mangel av to P1 eller begge M3 regnes ikke som feil.

Mangel av en M3 i tillegg til en P2. Avvikelse fra korrekt

saksebitt.

Grove feil:

- Svak kroppsbygning, høybent, kropp slepende langs

bakken.

-

Andre tannfeil enn de som er beskrevet under «feil» eller

«diskvalifiserende feil».

-

Glassøyne hos andre enn flekkete hunder.

-

Spisse, hardt foldete ører.

-

Kropp som henger i skuldrene.

-

Svai rygg.

-

Karpelend, svak lend.

-

Meget overbygget.

-

Dårlig utviklet brystkasse.

-

Myndeaktig opptrukket buklinje.

-

Dårlig vinklet for- og bakben.

-

Smale muskelfattige lår.

-

Kuhaset, hjulbent.

-

For mye inn- eller utoverdreide poter.

-

Sprikende tær.

-

Ubehjelpelig vraltende gange.

-

Pels:

Korthåret:

-

For fin, tynn pels, hårløse steder på ørene (lærører).

Pelsløse flekker.

-

For grov og lang pels.

-

Bustet hale.

-

Delvis eller i store strekk hårløs hale.

-

Sort farge uten rustrøde tegninger.

Ruhåret:

-

Myk pels, enten kort eller lang.

-

Lange hår som står ut fra kroppen i alle retninger.

-

Krøllet eller bølget pels.

-

Myk hodepels.

-

Fane på halen.

-

Manglende skjegg.

-

Manglende underull.

-

Korthåret. Tendens til korthår.

Langhåret:

-

Like lang pels på hele kroppen.

-

Bølget eller kruset pels.

-

Manglende fane på halen.

Norsk Kennel Klub 7

-

Manglende beheng.

-

Korthåret.

-

Skill på ryggen.

-

For lange hår mellom tærne.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske

defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

-

Redd.

-

Under-, over- eller kryssbitt.

-

Feilstilling av underkjevens hjørnetenner.

-

Mangel av en eller flere fortenner, eller en eller flere

hjørnetenner.

-

Mangel av ytterligere premolarer eller molarer bortsett fra

de to nevnte P2 hhv en P2 uten hensyntagen til M3.

-

Medfødt syn- eller hørselsfeil.

-

Avkortet (deformert) brystben.

-

Alle halefeil.

-

Meget løse skuldre.

-

Overkoting i forbena.

-

Sort uten rustrøde tegninger, hvit med eller uten rustrøde

tegninger.

-

Andre farger enn nevnt over.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 15. oktober 2001

Ved måling av brystomfang hos dverg- og kanindachshund brukes et målbånd med 1

cm bredde. Det er meget viktig at målbåndet ligger mellom x og y, ved annen

plassering vil hunden få feil mål.

Norsk Kennel Klub 8

copyright © Anne Damsund Paulsen, Kennel Dachsverk