Patellaluksasjon

Dachsen regnes for å være en sunn hunderase. Men, vi har med levende vesener å gjøre og de vil derfor være bærer av en sum av arvelige anlegg. Vi kan derfor ikke garantere at hunden ikke senere i livet kan utvikle lidelser enten dette måtte være arvelig betinget og/eller skyldes miljøpåvirkning. Så selv om dachsen går for å være en sunn rase, vil det være ting vi bør være oppmerksomme på.

Jeg vil først og fremst ta for meg patellaluksasjon. Dette forde vi dessverre har fått diagnosen lateral patellaluksasjon på vår Raja etter en grundig helsesjekk hos veterinær den 19. juli 2010. Det var et hardt slag å få høre dette, da hun ikke har hatt noen synlige symtomer på dette. Vi har valgt å ikke bruke Raja i avl.

Patellaluksasjon

Patella, dvs kneskålen, skal normalt ligge i patellafuren på fremsiden av lårbeindet, på høyde med kneleddet hvor den holdes på plass av furens kanter, leddbånd og muskler. Kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren.

 

Med patellaluksasjon, menes at patellaen ikke lenger ligger stabilt på plass. Den glipper mer eller mindre ut av stilling. (Den lukserer).  Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden av kneet (lateralt).

Patellaluksasjon brukes også der hvor patella ligger normalt på plass, men lett kan forskyves til siden.

Det vanligste er at patella (kneskålen) lukserer medialt hos små raser og lateralt hos store raser, men det finnes  selvsagt unntak fra denne regelen.

 

Patellaluksasjon  er et  resultat av feil utvikling av hele bakbeinet, og en vil vanligvis oppdage lidelsen i ung alder.

 

Patellaluksasjon deles inn i 4 grader, alt etter hvor store anatomiske avvik som foreligger.

 

Medial patella luksasjon

Dette er den vanligste formen på små raser.

-           Grad 1

Patella ligger på plass, men lar seg luksere på utstrekt ben, og glipper tilbake på plass med en gang. Mange av hundene som har grad 1, forblir symtomfrie.  Det er her snakk om små avvik fra normal utvikling av bakbenet. Grad 1 er det vanligvis ikke nødvendig å gjlre noe med så fremt hunden ikke er plaget av halting.

 

-           Grad 2

Patella ligger vanligvis normalt, men lukserer lett og glipper ikke tilbake på plass. Den forblir luksert til den legges tilbake på plass manuelt eller at leddet strekkes. Grad 2 kan opereres.

 

-           Grad 3

Patella er permanent luksert. Den kan legges tilbake på plass på strukket ben, men lukserer igjen ved bøyning. Grad 3 kan opereres.

 

-           Grad 4

Patella er permanent luksert og lar seg ikke legge på plass. Hunden vil være sterkt  invalidisert og ha unormale bakbeinsbevegelser, eller ikke klare å stå på beinet. Ved grad 4 anbefales vanligvis avliving.

 

 

Lateral patellaluksasjon

Lateral luksasjon rammer først og fremst store raser, men kan også ramme små raser. Lateral luksasjon graderes på samme måte som medial luksasjon. Når det gjelder små hunder så oppstår dette gjerne ved  5-8 års alder (noen ganger før). Vanligvis er ikke dette som følge av anatomiske avvik, men som følge av en svekkelse av bløtvev, muskulatur og muskelhinner. Dette vil da kunne føre til luksasjon av patella.

En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse. Arvens betydning for denne lidelsen er ennå ikke helt kjent.

 

Det er meget viktig at en undersøker hunden med henblikk på patellaluksasjon, tidligst ved 1-års alder. Det kan være en ide å undersøke hunden igjen ved godt voksen alder. Du bør be om en attest på  kneledd-undersøkelsen, da denne dokumenterer patella-status på din hund.

DNA-test PRA Cord 1 NKK

Kilde: NKK

Informasjon om

Cord1-PRA

("cone-rod degeneration1-progressive retinal atrophy")

hos dvergdachshund langhår og korthår

PRA (progressiv retinal atrofi)

er betegnelsen på en gruppe sykdommer som angriper synscellene i øynenes netthinner. I utgangspunktet er netthinnen normalt utviklet og hunden har normalt syn, men på et tidspunkt skjer det en gradvis ødeleggelse av synscellene.

Kliniske symptomer

Stavene er de synscellene som først ødelegges. Derfor blir hunder med PRA først nattblinde, mens synet i dagslys fremdeles er normalt i et tidlig stadium. Eieren vil merke at hunden blir mørkredd og at den kan ha problemer med å se når den går fra dagslys og inn i et dårlig opplyst rom. Siden stavene er i størst antall i periferien av netthinnen, smalner synsfeltet inn og hundene får såkalt "tunnelsyn". Det vil si at de ikke ser ting på sidene, men kan se rett framfor seg. Gradvis vil også tappene i netthinnen ødelegges. Derved forsvinner også dagsynet og hunden blir blind.

Gjennomsnittsalderen når Cord1-diagnosen stilles er ca 5 år. Symptombildet hos dachshund er svært varierende. Noen hunder som er genetisk affiserte (har det unormale genet i dobbel dose) vil faktisk ikke bli blinde i det hele tatt, eller de vil først bli det ved svært høy alder. Imidlertid gir slike genetisk affiserte hunder sykdomsgenene videre til eventuelle avkom. DNA-testing er derfor viktig for å unngå å avle avkom som kan bli blinde.

Det finnes ingen behandling for å hindre eller forsinke utviklingen av denne sykdommen. Hundene vil i varierende grad tilpasse seg den nye situasjonen. Generelt er hunder flinke til å orientere seg og kan i mange tilfeller klare seg uten problemer i kjente omgivelser.

Begge øynene angripes samtidig og i samme grad. Sykdommen utvikles gradvis og er ikke smertefull. Det kan gå fra ett til flere år fra man merker de første symptomene på nedsatt mørkesyn til hunden er helt blind. Som følge av PRA utvikles ofte grå stær (katarakt) i linsen. Katarakt viser seg ved at refleksen fra øyet forsvinner og pupillene blir grå. Hvis kataraktutviklingen skjer raskt, kan den føre til betennelse og smerter i øynene.

Diagnose - behandling

Diagnose kan stilles ved øyeundersøkelse foretatt en godkjent øyespesialist. Det finnes pr i dag ingen effektiv behandlingsmetode for PRA. (Se for øvrig Ellen Bjerkås sin artikkel i NKKs seminarhefte Hund og Helse 2006, som kan kjøpes i NKKs nettbutikk.)

Nedarving

Cord1-PRA hos disse rasene nedarves autosomalt recessivt. Dette innebærer at for å utvikle sykdom må en hund få ett sykdomsgen fra hver av sine foreldre. Kun homozygote hunder utvikler sykdom. Hos dachshunder finnes det imidlertid minst 2 former for PRA; det finnes foreløpig bare test for den ene formen.

NKKs restriksjoner ved registrering av valper

Det er innført sentral registrering av DNA-resultater for Cord1-PRA hos de nevnte rasene i NKK. Resultater fra øyeundersøkelse foretatt av godkjent øyespesialist registreres også sentralt i NKK (også hos andre raser).

Det er foreløpig ikke innført registreringsrestriksjoner mht til kjent status hos foreldredyr. NKKs Avlsstrategi tilsier imidlertid at en bærer kun kan brukes dersom den pares med en hund som er fri for dette sykdomsgenet.

DNA-test

Celleprøve

fra munnhulen (tatt av veterinær på spesialsvaber fra AHT) sendes Genetic Services , Animal Health Trust, Lanwades Park, Kentford, Newmarket , SuffolkCB8 7UU, Great Britain

Prøven må sendes av veterinær, og følges av AHT/NKKs

Rekvisisjonsskjema som bestilles på DogWeb. Se informasjon på nkk.no – Om hund – Avl, oppdrett og helse – DNA-tester: Hvordan bestille rekvisisjonsskjema for DNA-test. Svaret på testen foreligger vanligvis 2-4 uker etter at laboratoriet har mottatt prøven. Resultatet blir registrert i NKKs register, og et sertifikat med prøveresultat blir sendt hundens eier.

Mulige svar på DNA-testen Diagnose

Forklaring

Fri

(homozygot for det friske genet)

Hunden bærer ikke genet for sykdommen det er testet for

Bærer

(heterozygot for Cord1-PRA-genet)

Hunden bærer genet for sykdommen Cord1-PRA, men vil ikke selv utvikle sykdommen.

Dersom en bærer brukes i avl, må den kun pares med en hund som er testet fri for dette genet

. Da vil ca halvparten av avkommene være bærere, mens resten vil være fri for genet. Ingen av avkommene etter en slik kombinasjon vil utvikle sykdommen.

En bærer må ikke pares med en annen bærer eller en hund som er syk/affisert.

• Ved paring av to bærere vil ca 25% av avkommene bli syke.

• Ved paring av en bærer med syk/affisert, vil ca halvparten av avkommene utvikle sykdommen

Syk/affisert

(homozygot for Cord1-PRA-genet)

Hunden har fått genet for Cord1-PRA fra begge sine foreldre og er allerede syk eller vil utvikle sykdommen

Ryggartikkel - Kennel Potefaret

http://potefaret.piczo.com/?g=31191666&cr=4

Tusen takk til Signe Aarskog - Potefaret Kennel for at jeg kan henvise til din flotte artikkel om rygg og dachs

Din overskrift

Valpefurunkulose

Dette er en hudsykdom som forekommer hos valper fra 3 uker til 12 måneder, som regel hos valper under 16 uker. Dachs, Golden, Pointer og Labrador er spesielt utsatt. Valpen får små hevelser, som etter hvert blir til kviselignende byller i hode- og nakkeområdet, spesielt på lepper, øyelokk og ører. Den får også øye- og ørebetennelse. Lymfeknutene på halsen kan bli svært hovne og sprekke opp og det vil tyte puss ut. De utsatte hudområdene vil bli hårløse, tørre og røde. Det kan også skje i huden rundt kjønns – og analåpningene og mellom tærne. Noen ganger har valpen feber. Sykdommen må behandles med kortison i høye doser i to uker, ellers kan sykdommen faktisk være dødelig. De såre områdene bør vaskes forsiktig. Ofte må valpen også få antibiotika.

Kilde: Dyrlegenett.no

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

13.08 | 18:54

hei Anne bilder din er feldeg pen :*

hilsen fra Narten

...
09.05 | 12:43

Flottliten dame dere har fått Anne:) Lykke til

...
06.02 | 08:22

Så søt hun er

...
05.02 | 19:20

Hej, jag har idag hämtat Zirenas kullsyster, Zamira ... SÅ lik sin mor, moster, far och farmor

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE